One man and two reindeers
©The samiway

Kultur i Storfjord

Tre stammers møte

Begrepet «tre stammers møte» brukes om kulturen rundt Lyngenfjorden. Gjennom flere århundrer har nordmenn, samer og kvener bodd og arbeidet side om side. Dette har hatt sterk påvirkning på stedsnavnene, språket, tradisjonene og levemåten. 

Skibotn har vært sentrum for handel mellom kjøpmenn fra hele Nordkalotten i over 200 år.

Skibotn markedsplass

Skibotn Markedsplass var på 1800-tallet det viktigste handelsstedet ved Lyngenfjorden og besøker du stedet i dag kan du fremdeles se to av de originale bodene.

Les mer om Skibotn Markedsplass her.

Nils-Aslak Valkeapää 

Nils-Aslak Valkeapää med kunstnernavnet Áillohaš var en multikunstner, og blir kalt en av de mest innflytelsesrike samiske kunstnerne gjennom tidene. Valkeapää var både poet, billedkunstnermusiker og joikekomponist, urfolksfilosof, organisasjonsmenneske, forlegger og inspirator. 

Les mer om Nils-Aslak Valkeapää her.

Noen hundre meter fra Skibotn sentrum ligger Lásságámmi, som er en vakker bolig Nils-Aslak Valkeapää bygde på tomten han fikk av Storfjord kommune i 50 årsgave i 1993. Huset er et 6 kantet byggverk i gammeform. Huset rommer mange av kunstnerens verk, og på veggene henger hans egne bilder, både de som naturen selv har skapt og de som Nils-Aslak har satt sammen.

Lásságammi stilles til disposisjon som kunstner- eller forskerbolig for kunstnere eller forskere i inn- og utland som har samisk fokus eller urfolksfokus i sitt arbeide.

Les mer om Lásságámmi her.

Storfjord språksenter

Storfjord språksenter er Norges eneste flerspråklige språksenter, og her jobbes det med å styrke samisk, kvensk og finsk i Storfjord kommune. Språksenteret arrangerer kurs og kan bidra med oversettelser.

Les mer om språksenteret her.

Treriksrøysa

Treriksrøysa ved Goldajavri i Storfjord markerer grensepunktet mellom Norge, Sverige og Finland. Punktet ligger på 69° nord og er 490 meter over havet. 

Les mer om Treriksrøysa og finn turbeskrivelse her.

Trestammers møte

”Tre stammers møte” har tradisjonelt preget området rundt Lyngenfjorden og betegner samspillet mellom det kvenske, samiske og norske i vårt historiske og kulturelle grunnlag. Et eksempel på dette er flere stedsnavn i regionen.

Bollmannsveien

Å vandre langs Bollmanns-/Russeveien gir deg en fantastisk utsikt over Lyngenfjord og om sommeren er det et perfekt sted å nyte midtnattsola! Langs veien får man et unikt innblikk i lokal krigshistorie.

I fjellene rundt Lyngenfjorden ble det under andre verdenskrig bygget flere forsvarsstillinger av tyskerne som hadde invadert Norge. Bollmannveien, eller Russeveien som den også kalles, var en del av ”Lyngen-linja” og ble bygget av krigsfanger.I dag er veien er tursti hvor man kan lære om et av de krigsminnene som finnes ved Lyngenfjorden.

Turbeskrivelsen finner du her.

Læstadianismen

Det er trolig ingen annen religiøs bevegelse som har fått den samme oppmerksomhet som læstadianismen i moderne nordnorsk historie. I år 2000 ble Lars Levi Læstadius 200 årsdag feiret over hele Nordkalotten. Både læstadianere, forskere, filmskapere, kunstnere, museumsfolk og kulturskoler deltok på hvert sitt vis. Hvorfor ?

De fleste i Nord-Troms og ellers i Nord-Norge forbinder noe med læstadianismen, enten de er læstadianere, har slektninger som er tilknyttet bevegelsen, eller de har vokst opp med den som en del av lokalmiljøet. De fleste vil være enig i at det er både på godt – og vondt. Det som er sikkert er at denne folkebevegelsen fra 1850 og fram til i dag har satt sitt preg på utallige lokalsamfunn og bygder. Fortellingen om bevegelsens opprinnelse og spredning inneholder til dels mytiske elementer.

Les mer om læstadianismen her.

Kilde: Nord Troms museum