Kultur i Skjervøy kommune
Tre stammers møte
Begrepet «tre stammers møte» brukes om kulturen rundt Lyngenfjorden. Gjennom flere århundrer har nordmenn, samer og kvener bodd og arbeidet side om side. Dette har hatt sterk påvirkning på stedsnavnene, språket, tradisjonene og levemåten.
Kystfortet på Engnes
Kystfortet på Engnes er en naturperle.
For de som er interessert i historie er det mulig å oppsøke ruiner etter kystfortet som ble bygd og etablert der av tyskerne under 2.verdenskrig. Der finner du tuneller, kanonstillinger og skyttergraver. Engnes var en strategisk plass i forhold til å holde utkikk mot skipstrafikken både sørover og nordover. Det var russiske krigsfanger som bygde både veien og kystfortet. Da tyskerne trakk seg ut fra Nord-Troms ble kystfortet sprengt i stykker, så det er bare ruiner igjen. Ute på Engnes er det plakater som Nord-Troms museum har satt opp som viser hvordan en tenker seg fortet så ut. (Ref: Skjervøy kommune)
Les mer om Engnes her.
Skjervøy kirke
Skjervøy kirke er en gammel trekirke fra 1728, og var et ledd i Thomas von Westens finnemisjon anno 1728. Kirken er Nord-Hålogalands best bevarte trekirke, og er en kombinasjon av langkirke og korskirke som mange andre nordnorske kirker. Byggestart var i 1727, og året etterpå ble kirken innviet. Menigheten bestod av samer og kvener fra Kvænangen, Nordreisa, Lyngen og Kåfjord.
Før i tiden var kirkebesøk påbudt, fravær fra gudstjenestene ble bøtelagt. Folk fra nabokommunene som hadde lang reisevei, overnattet i kirkestuer nedenfor kirka, og slik ble kirken et samlingspunkt med bygdetreff på kirkebakken, også utenom gudstjenesten.
Les mer om Skjervøy kirke her.
Seppalatunet
På Seppalatunet kan du få et innblikk i Skjervøys historie og du kan la deg friste av kunst, håndtverk og lokalmat. Seppalatunet forteller først og fremst historien om Leonhard Seppala (1877-1967). Mannen som vokste opp på tunet like ved på Skjervøy, og som senere skulle bli kjent som verdens beste hundekjører.
Seppalatunet har åpent lørdager 12:00 - 15:00 i partallsuker.
Les mer om Seppalatunet her.
Skjervøykongen
Christen Michelsen Heggelund fra Æbeltoft på Jylland var den første handelsmannen på Skjervøy, og bosatte seg her i 1662. Han fikk snart monopol på all handel i distriktet og fikk kallenavnet "Skjervøykongen". Da han døde i 1694 hadde han blitt en rik og mektig mann, mytene om han levde i flere hundre år etter han.
Les mer om Skjervøykongen her.
Gullsmeden på Skjervøy har en egen smykkeserie de kaller Skjervøykongserien. Se den her: Skjervøykongeserien - Storslettgull
Krigsminner
Kystfortet på Engnes
Turen til kystfortet på Engnes er en naturperle.
For de som er interessert i historie er det mulig å oppsøke ruiner etter kystfortet som ble bygd og etablert der av tyskerne under 2.verdenskrig. Det er tuneller, kanonstillinger og skyttergraver. Engnes var en strategisk plass i forhold til å holde utkikk mot skipstrafikken både sørover og nordover. Det var russiske krigsfanger som bygde både veien og kystfortet. Da tyskerne trakk seg ut fra Nord-Troms ble kystfortet sprengt i stykker, så det er bare ruiner igjen. Ute på Engnes er det plakater som Nord-Troms museum har satt opp som viser hvordan en tenker seg fortet så ut. (Ref: Skjervøy kommune)
Les mer om Engnes her.
Russefangeleiren ved idrettsparken
Fotefar mot nord - Skattøra
«Fotefar mot nord» stien på Skattøra ligger ved innfarten til kommunesenteret. I området har det bodd mennesker fra steinalderen og frem til nedbrenningen under andre verdenskrig. Restene etter en husmannsplass ligger lengst nede mot sjøen. Plassen var bosatt fra midten av 1800-tallet og frem til nedbrenningen under andre verdenskrig.
Ved sjøen finnes gammetufter, og området har hatt en sjøsamisk befolkning på1600-tallet. Reindriftssamer har også utnyttet Skattøra. Spor etter disse finner en i form av ildsteder. Gammetuftene og ildstedene er dermed vitnesbyrd om samhandling mellom sjø- og reindriftssamer.
Turbeskrivelsen finner du her.
Kautokeino-opprøret
Kautokeino-opprøret er betegnelsen på et religiøst-politisk opprør som fant sted i 1852.
Dagmar Eriksen
Dagmar Eriksen er en dame som har satt farge å Skjervøy kommune med sin kreativitet og stå på vilje. Hun giftet seg og fikk 4 barn, men da hun og mannen skilte lag da barna var voksne flyttet hun fra Skjervøy. Hun lengtet hele tiden tilbake til hjemplassen, og kom til slutt tilbake og bodde på sykehjemmet på Skjervøy.
Hun var hele livet opptatt av håndarbeid, og sydde moderne klær til barna sine. Hun begynte også å lage naturbilder og malerier, og solgte tepper, malerier og materialbilder. Dagmar skrev også dikt, og diktene hennes ble lest opp på Skjervøy nærradio. Den kjente visesangeren Trygve Hoff har skrevet melodi il noen av diktene hennes.
Dagmar designet Skjervøydrakten for både menn og kvinner, en flott drakt med broderte blomster på både skjorte, skjørt og forle.
"Vi er mange her i Skjervøy kommune som setter pris på hennes arbeid og tenker på henne som ei sterk kvinne med mange talenter." (Ref: Skjervøy kommune)
