Virkeligheten er av og til mer dramatisk enn forfattere og filmskapere kan tenke ut. Historien om Jan Baalsruds flukt gjennom det okkuperte Nord-Norge våren 1943 har noe av det usannsynlige over seg. Den nye filmen Den 12. mann om dramaet øker interessen for denne historien. Vi har oppsøkt stedene der det skjedde.
En dramatisk flukt
I slutten av mars 1943 dro Jan Baalsrud og 11 andre etterretningsfolk fra Kompani Linge og skipsmannskaper med skuta Bratholm til Troms, for å organisere sabotørgrupper i det okkuperte Norge. Båten ble oppdaget, 3 ble skutt og åtte arrestert og senere henrettet i Tromsø. Bare Jan Baalsrud, den 12. mannen, klarte å slippe unna, og flyktet mellom 30. mars og 1. juni tvers over Nord-Troms. Ved hjelp av mange lokale hjelpere kom han seg over til Sverige, men ikke like hel. Han måtte nemlig selv amputere de fleste av tærne sine på grunn av koldbrann i en snøhule.
I Jan Baalsruds fotspor
Historien er skildret i David Howarths bok We die alone, på norsk "Ni liv", fra 1955. Boka ble filmatisert i 1957, og filmen ble Oscar-nominert og kåret til Norges beste film gjennom tidene. I 2017 kom filmen Den 12 mann, en helt ny versjon av historien. Film- og krigsinteresserte vil imidlertid ha interesse av å se de stedene det egentlige dramaet utspant seg. www.nordnorge.com dro derfor Lyngenfjorden rundt for å se hvor alt skjedde.
I Karlsøy
Toftefjorden på Rebbenesøya, hvor den dramatiske flukten startet, er ikke bebodd lenger. Her står det imidlertid et monument over Brattholm-tragedien av 11 rullesteiner fra området, 1 for hver som omkom. På den nå fraflyttede Haugland gård på Hersøya fikk Jan Baalsrud husly og mat første gangen. Hovedhuset står ennå.
Furuflaten – en liten utstilling
Etter å ha gått seg vill i en snøstorm i Lyngsalpene søkte Jan Baalsrud ly i ei høyløe øverst i bygda Furuflaten. Løa står ennå. På samfunnshuset finnes det en enkel liten utstilling om Jan Baalsrud, og her stilles blant annet klenodier som Jan Baalsruds ski ut. De ble funnet i fjellet sommeren etter, ble brukt som melkekjelke og så gitt til samlingen. Også roret på MS Bratholm inngår.
Hotel Savoy
På andre siden av fjorden, dit Jan Baalsrud kom 12. april etter å ha blitt satt over, står det en enkel liten hytte uten oppvarming med det ironiske navnet Hotel Savoy. Foreløpig mangler det noen form for merking, men likevel har mange skrevet seg inn i notisboka som fungerer som gjestebok. Mens den sterkt restaurerte hytta ser ganske idyllisk ut en godværsdag, kan man bare tenke seg hvor hustrig det må ha vært i iskalde aprilnetter.
Baalsrudhula
Det aller lengste oppholdet hadde Jan Baalsrud i en fjellsprekk øverst oppe i dalføret i Manndalen. Hit fører en 5,5 kilometer lang sti, den samme stien som folket i Manndalen brukte da de snek seg opp til Jan Baalsrud med mat. Stien er lett å gå, nesten uten steinete underlag og bare korte partier med myr. Nesten framme er det satt opp en elegant gangbru over elva. «Hula» er en mild overdrivelse; Baalsrudhula er egentlig bare en sprekk i berget. Det er derfor svært tankevekkende å tenke på hvordan en mann med frostskader kunne ha overlevd her i tre uker. Normalt gangføre folk som legger inn en matpause, vil bruke 3.5-4 timer på turen. Les mer om Baalsrudhula her.
Gravsteinen
Baalsruds siste ønske før han døde i 1988 var å bli begravet på kirkegården i Manndalen. Gravsteinen hans er beskjedent plassert på venstre side ved gjerdet når man kommer inn, og skiller seg ikke fra de andre annet enn med gravskriften «Takk til alle som hjalp meg til friheten i 1943».
Brattholm-monumentet i Tromsø
På det stedet hvor åtte av de 11 ombord på Brattholm ble henrettet, står det i dag et minnesmerke. Stedet er i dag inne på universitetsområdet i Tromsø, og har navnene til alle omkomne risset inn.
Jan Baalsrud-marsjen
Hvert år i slutten av juli arrangeres Jan Baalsrud-marsjen. Den er på 200 kilometer, og går både på Rebbenesøya, på Ringvassøya, på Lyngenhalvøya og på fastlandet øst for Lyngenfjorden. Her brukes det til sammen 8 dager, og man kan være med på deler eller hele marsjen.
