De kvenske kulturdagene, Paaskiviikko, feirer og viser fram den kvenske kulturen, språket, tradisjonene og historien.
Dessverre er det mange i dag som fremdeles ikke har særlig god kjennskap til kulturarven fra våre kvenske forfedre og festivalen ønsker å sette fokus på dette.
Gjennom blant annet levende kulturuttrykk og musikk vil Paaskiviikko synliggjøre og skape bevissthet rundt det som er kvensk, som er en stor og viktig del av kulturarven i Nord-Troms.
Program for Paaskiviikko 2024 finner du her: Program for Paaskiviikko 2024 - Halti kvenkultursenter IKS
Kvenkultur i Nord-Troms
I 2017 feiret Paaskiviikko sitt 10-årsjubileum. Både Kåfjord, Nordreisa, Lyngen, Skjervøy, Storfjord og Kvænangen har ulike arrangementer og aktiviteter for store og små i løpet av festivaluken i juni. I anledning jubileumsåret ble det i holdt et arrangement i Tromsø.
Festivalprogrammet er svært variert og ikke minst lærerikt. Med et ønske om gi besøkende større kunnskap om kvensk språk og kultur tilbyr Paaskiviikko flere konserter, forestillinger, foredrag, filmvisning og kurs i kvensk språk.
Les mer om Paaskiviikko og kvensk kultur i Nord-Troms her
Festivalen vokser stadig
Paaskiviikko ble for første gang arrangert i 2007. Det startet med en liten festival kun i Nordreisa, men i 2010 ble det bestemt at festivalen skulle foregå i alle kommuner i Nord-Troms. Siden da har besøkstallene vokst og i 2016 var det nærmere 1800 besøkende.
Paaskiviikko arrangeres av mange ulike aktører og koordineres av Halti kvenkultursenter IKS. Senteret eies i dag av kommunene Nordreisa, Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kvænangen og Troms fylkeskommune. Festivalen mottar støtte av Kulturrådet og Troms fylkeskommune.
Les mer om Halti kvenkultursenter IKS her
Kvenenes historie ved Lyngenfjorden
For flere hundre år siden kom det folk fra Nord-Sverige og Nord-Finland vandrende over fjellet til Norge. De fleste kom fra trange kår og alle bar på et håp om at fremtiden kanskje ville bli lysere i det nye landet. Mange valgte å slå seg ned flere steder i Nord-Troms og det finnes dokumentasjon på dette helt fra 1522.
Samtidig regner man med at det var på 1700 og 1800-tallet at de fleste kvenene kom. De gjorde nybrottsarbeid på de små jordlappene de fikk tildelt og stiftet familie. Selv om de var kommet til et nytt land, hadde fremdeles med seg sitt eget språk, tradisjoner og kultur.
”Tre stammers møte”
Kvenene er en folkegruppe som gjennom tidene har satt et stort preg på Nord-Troms. ”Tre stammers møte” har tradisjonelt preget området rundt Lyngenfjorden og betegner samspillet mellom det kvenske, samiske og norske i vårt historiske og kulturelle grunnlag. Et eksempel på dette er flere stedsnavn i regionen.
I dag regner forskere med at det finnes rundt 70 000 kvener og begrepet ”kven” brukes om alle med østersjøfinsk språk- og kulturbakgrunn som kom til Norge før 1945 og deres etterkommere.
