Å vandre langs Bollmanns-/Russeveien gir deg en fantastisk utsikt over Lyngenfjorden. Om sommeren er det i tillegg et perfekt sted å nyte midtnattsola! Langs veien får man et unikt innblikk i lokal krigshistorie.
I fjellene rundt Lyngenfjorden ble det under andre verdenskrig bygget flere forsvarsstillinger av tyskerne som hadde invadert Norge. Bollmannveien, eller Russeveien som den også kalles, var en del av ”Lyngen-linja” og ble bygget av krigsfanger.I dag er veien er tursti hvor man kan lære om et av de krigsminnene som finnes ved Lyngenfjorden.
Slik finner du frem
Halvveis mellom tettstedene Skibotn og Hatteng langs E6/E8, vil du se et skilt "Krigsminne" omlag én mil sør for Skibotn. Dette viser vei til en egen liten parkeringsplass på Grasnes som er laget for denne turløypa. Herfra starter turen oppover.
Turbeskrivelse av Bollmannsveien
Bollmannveien slynger seg oppover Falsnesfjellet og er to til fire meter bred. Det er jevn stigning hele veien, og ingen vanskelig partier. Våte partier er klopplagt, og det er to platåer før toppen som er fine for hvilepauser undeveis og ca. 1,2 km før toppen er det en rasteplass med utedo.
Ved veiens ende på toppen Jàvrelatnja, ca. 550 meter over havet, er det i dag en rekonstruert bunkers, lik de under krigsårene. Her er det gode muligheter for å koke kaffe. Man finner både kjele og kokeapparat, men det er lurt å ha vann til dette med seg.
Turen er ca. 8,5 - 9,0 kilometer lang tur/retur og tar omkring tre timer. Turen er veldig fin å gå, selv om man ikke når til toppen. Se opp for steinras, spesielt på våren og etter kraftig regnfall.
- Et godt tips er å fylle vannflasken din i fossen i den nedre delen av løypa, siden du ikke har muligheter til å fylle den andre steder på resten av stien.
Historien om Bollmanns-/Russeveien
”Lyngen-linja” skulle være siste skanse for tyskernes tilbaketrekking fra Nord-Finland og Finnmark. Bollmannveien har fått sitt navn etter de som planla anleggene og bygde veien. Veien ble oppført av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger. Krigsfangene ble ikke godt behandlet og når de ikke arbeidet, bodde de i fangeleirer i Storfjord.Langs ruta er det satt opp seks skilt med informasjon om krigsårene i Storfjord/Omasvuotna.
